Har tidligere skrevet noe om at det faller meg heeelt naturlig å være sur og negativ.
Naturligvis er det ikke alle som tror meg helt på dette, idet jeg tuller og ler
ofte og er kreativ og finner løsninger på ting.
Men det er ikke alltid lett å få til. Når en er syk og går på heftige medisiner kan det være noe utfordrende å hele tiden tenke positivt og prøve å muntre opp mindre glade personer i sitt nærmiljø.
Kanskje, om alle tenkte på å prøve sg med et lite smil og gode ord når man møter på hverandre,
heller kan sutre og være sur når man er hjemme for seg selv?
Å være sur er jo ikke gøy om ikke andre ser det, sier du? Nei, det kan så være.
Men om du absolutt må være sur sammen med andre - hva med å innimellom smile litt også?
Om ikke annet enn så for å skremme vannet av de som tror du bare er sur?
Eller enda værre - kanskje du gjør noen glad?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar